Bygget av en ingeniør og en anestesilege
Ikke et selskap. Ikke et produktteam. Bare to personer som mente at trening ved en sengemonitor ikke burde kreve en dukke som koster like mye som en bil.
Slik startet det
En av oss bygger programvare. Den andre bruker arbeidsdagene sine ved ekte sengemonitorer, leder hjertestans og lærer opp leger under spesialisering i å lese en rytmestrimmel under press. Sammen startet patientmonitorsimulator som et helgeprosjekt: kunne en telefon overbevisende opptre som en treningsmonitor hvis en annen telefon styrte den?
Den første versjonen var grovhugget. Den så ut som en monitor og ikke stort mer. Det som faktisk gjorde den nyttig kom senere, ved å observere en ekte treningsøkt og legge merke til hva som ikke fungerte: en stoppknapp som bare stoppet én vei, en blodtrykksmansjett som ga et resultat momentant i stedet for å ta seg tid, en rytmeetikett rett på skjermen som avslørte svaret før noen i det hele tatt måtte se på kurven.
Bygget på tilbakemeldinger fra sengekanten, ikke en funksjonsliste
Nesten hver eneste detalj i patientmonitorsimulator kan spores til en konkret kommentar fra en ekte treningsøkt, ikke fra idémyldring. Det er derfor stopp- og pauseknappene oppfører seg som ekte knapper på en ekte monitor. Det er derfor det i det hele tatt finnes en «dårlig perfusjon»-bryter: fordi en dårlig plassert sensor som viser falskt lavt er noe enhver anestesilege har opplevd, og ingen simulator brydde seg om å modellere.
Siden har det blitt kjørt i rundt hundre ekte treningøvelser, alle ledet av den samme anestesilegen, og hver eneste har gitt noe tilbake til produktet.
Vi holder den gratis mens vi bygger videre, for poenget var aldri å selge programvare. Det var å gjøre en bestemt type trening enklere å gjennomføre, for dem som trenger det: en sykepleierutdanning uten simuleringsbudsjett, en ambulanseinstruktør som jobber fra en bærbar PC, en lege som forbereder en kollega under spesialisering på sin første nattevakt.